3. Margrethe1, dronning av Norge, Danmark, Sverige, 1300tallet

Margrethe Waldemarsdatter

1353 – 1412

Dronning av Danmark, Norge, Sverige

     “Norges og Sveriges dronning”

·      “- alle våre fornemme erkebiskopers, biskopers, prosters, ridderes og sveiners og hele Norges rikes fullmektige frue og rette husbonde”

·      “ Hun styrte med kraft, for hun var en svært klok kvinne, fylt av en veldig ånd og mannlig mot. Med makeløs kraft greide - hun en kvinne - å samle de tre rikene, noe som erverdige og ypperlige menn ikke hadde kunnet.”

Margrethe var datter av Danmarks konge Waldemar Atterdag og ble gift med kong Håkon  av Norge og Sverige. De fikk sønnen Olav. Ved Waldemars død ble den mindreårige Olav dansk konge, og Margrethe ble hans formynder. Da Håkon døde, ble hun Olavs formynder også i Norge og Sverige.

Da Olav døde før han ble myndig, adopterte Margrethe sin nevø Erik av Pommern og fortsatte som regent til han ble myndig. Men også i tiden etterpå var hun en viktig aktør i styret av de tre rikene.

Margrethe trådte inn på den poltiske arenaen i en urolig tid. Svartedauen på midten av 1300-tallet hadde vært en befolkningsmessig katastrofe. Områdene rundt Østersjøen var dominert av maktkamper mellom tyske og nordiske interesser, med det mektige Hansaforbundet som en unionslignende faktor i sør. For de tre skandinaviske rikene var det et skjørt samhold.

Margrethe arbeidet bevisst for å berge de tre landenes interesser. Hun gikk ikke av veien for virkemidler som krig og sjørøveri. Men hun var også en dyktig politiker som forhandlet seg fram til avtaler som konsoliderte stillingen til det beste for sine tre riker.

I 1397 ble det kalt sammen til møte i Kalmar for å få forholdet formalisert i en union. Margrete ble nå den ubestridte hersker over landene, anerkjent som det, og hennes styre blir ansett som godt for alle parter.

Margrethes stol: 

 

      

Stolen og kronen viser til en hersker og husfrue, med nøkler som et tema. Som kvinnelig hersker over tre riker, var det mange rom hun skulle åpne, og mange spørsmål hun måtte finne nøkkelen til. I stolryggen er drakten brodert med Norges, Sveriges og Danmarks riksvåpen, slik de var utformet på dronning Margrethes tid. 

I setet er et dokumentskrin med Margrethes signetmerke. Her er også et skrin med sjakkbrikker, med en seirende dronning på lokket. Skrin med skyvelokk, som disse, ble brukt til oppbevaring av dokumenter i middelalderen.

Kronen er laget i pappmasje og tekstil, materialer som det både kan males på og syes i.

MARGRETHE-STOLEN UNDER ARBEID:

Norges riksvåpen.

Applikasjon og broderi på lin og rayonsilke.

Sveriges riksvåpen

Applikasjon og broderi på rayonsilke og malt lin.

Danmarks riksvåpen.

Applikasjon og broderi på sammensatt malt lin.

Maleriet på baksiden av stolryggen henger på arbeidsveggen på atelieret før det settes inn i stolen. Fronten med draktelementet er festet til grov strie med maleri i akryl. Her er de tre nasjonenes flagg, og motiver fra forskjellige dokumentsegl fra Margrethes tid.

Tekst av: Ragnhild Arneberg